Skal si jeg var skeptisk når de kom frem med den klippe dingsen som de skulle bruke, tror de kaldte den "klippemaskin" eller noe. Hva vet vel jeg. Jeg liker virkelig ikke ting som bråker og ser skumle ut. Og jeg merker med engang når matmor pønsker på noe og da holder jeg meg helst på avstand, men det er ingen vei utenom. For noen dager siden ble jeg løftet opp på bordet(Det er ikke ofte jeg får lov til) Og vips var den skumle maskinen i syne og den bråkte noe så fælt. Jeg ble redd. Det tok laang tid før hun ble ferdig, hadde så mye pels sier hun.
Men nå er jeg endelig ferdig og jeg tror jeg føler meg flott nå. For å være ærlig, jeg var nokså flau i begynnelsen, jeg bare tenkte... " åååh jeg er naken, hvor er pelsen min?"(ikke si det til matmor. hysj) Så jeg likte å gjemme meg mye i begynnelsen, men nå tror jeg det går fint, jeg merker at det er mye lettere å bevege seg, og jeg har blitt så mye mer livligere. Tror det var flott å bli klippet for å få vekk den irriterende floke pelsen en gang for alle. Men nå nekter jeg å klippe meg igjen på en stund!
